Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSeim, Marie Fongaard
dc.date.accessioned2021-10-26T08:29:38Z
dc.date.available2021-10-26T08:29:38Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2825569
dc.description.abstractI 2021 åpner utstillingen TIDSROM 1600–1914 på Norsk Folkemuseum. Den erstatter den tidligere utstillingen Bysamlingen, som fra 1914 til 1993 var en av museets hovedarenaer for formidling av by- og embetskultur fra reformasjonen og fram til 1900. Da Bysamlingen stengte i 1993, var lokalene i dårlig teknisk stand og utstillingene modne for fornyelse. En stor og viktig del av museets samling ble dermed utilgjengelig for publikum. Etter mange års arbeid og en omfattende rehabilitering av bygget er en ny utstilling på plass. Utgangspunktet er mye av det samme: bygningen, flere av interiørene og mange av museets gjenstander fra borgerskaps- og embetsmiljøer i Norge. En fornying av en utstilling reiser spørsmål om hva som karakteriserer og skiller den fra den opprinnelige. Hvilke hovedperspektiver er valgt i TIDSROM, og hva oppnås med disse – sammenlignet med den gamle utstillingsformen? Denne artikkelen skal undersøke hvordan det fungerer når nyere kulturhistoriske perspektiver som knytter sammen mennesker og materiell kultur, skal danne utgangspunkt for å formidle og forstå gjenstander i en utstilling. Ved å se TIDSROM i lys av den gamle Bysamlingen vil jeg synliggjøre premissene for den nye utstillingen, hva slags idegrunnlag som brukes for å fremme dens budskap, og gi en formulering av hva som er særskilt for TIDSROMs måte å stille ut på.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherMuseumsforlaget
dc.titleUtstillingen TIDSROM 1600–1914. Tingene, menneskene og verden*en_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber33-59en_US
dc.source.volume48en_US
dc.source.journalBy og bygden_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel